Hvordan kobler du alt sammen?

Dersom du nå har anskaffet deg de essensielle komponentene fra de tidligere postene om hva du MÅ ha og hva du BØR ha, er du klar for sette alt sammen.

I denne posten viser jeg hvordan du kobler alt utstyret sammen og gjør deg klar for å starte innspillingene.

1. Koble til lydkortet ditt.
Forutsatt at du har kjøpt et eksternt lydkort må du først koble dette til med USB eller Firewire.
I mitt tilfelle bruker jeg en Avid MBOX og denne kobles til med USB2.0 kabel som følger med enheten.
Først må du installere drivere og programvare som følger med lydkortet. Som regel må dete installeres før du plugger i lydkortet. Sjekk alltid med produsenten at du har den nyeste versjonen av lydkortets programvare. Dersom dette ikke er installert kand et være PCen din ikke ser lydkortet når du plugger det i maskinen.

Når du har installert drivere og eventuelt startet maskinen på nytt kan du koble den flate USB pluggen i en ledig port på datamaskinen som vanlig, og den andre enden i lydkortets USB port. Det er viktig å ikke bruke en USB hub når du skal koble til et lydkort. Kortet må som regel kobles direkte i maskinen, da USB hubber (forgrenere) kan påvirke stabiliteten i overføringen mellom lydkorte og datamaskinen.





2. Koble lydkort til monitorer.
Uansett om du bruker hodetelefoner eller høytalere må du ha noe å lytte til. Det neste vi gjør er å koble lydkortet til monitorer eller hodetelefoner. På mitt lydkort har jeg stor jackplugg som utgang til hodetelefoner fremme og store jackplugger til monitorer på baksiden.
Ettersom jeg veksler mellom å bruke monitorer (lytting, miksing) og hodetelefoner (innspilling) kobler jeg like godt til alt sammen.

Først hodetelefoner, med en stor jackhan- liten jackhan adapter



Så monitorene (ADAM A3X). Først i lydkortets Monitor output


Og så kobler vi dem til monitorene. Sjekk alltid at monitorene er slått av og/eller skrudd helt ned når du kobler sammen komponenter. Sjekk også at lydkortets volumknapp er skrudd ned.


3. Koble til mikrofon.
Vi begynner med å koble XLR kabelens hunkontakt til mikrofonens hanplugg.


Husk å bruke popfilter foran mikrofonen. Dette er et tynt filter du putter mellom vokalisten og mikrofonen for å redusere pfsj- lyder når man synger. Disse er umulig å bli helt kvitt når de først er på opptaket.

Så kobler vi XLR kabelens hannplugg til lydkortets XLR hunkontakt.
Her er det viktig å sjekke at XLR kabelen er så langt inn som den skal være, og det kan hende det går tregt.

Når dette er på plass er lydkortet ditt satt opp til å spille inn musikk fra en mikrofon, og spille av fra hodetelefoner og/eller monitorer.

Dersom du vil spille inn gitar eller bass og ikke har forsterker, kan du gjøre dette med lydkortets DI tilkobling. På dette lydkortet er DI tilkoblingene på fremsiden.
I såfall tar du en vanlig gitarjack fra gitaren og plugger den inn i Di tilkoblingen som vist her.

Nå er lydkortet satt opp til å spille inn lyd fra både mikrofon og gitar.
Det neste du må gjøre er å stille inn DAW programmet ditt til å bruke dette lydkortet.
Dette skal vi se på i en video som kommer i løpet av uken.

Diverse tilkobling og kabelformater

Dersom du har kjøpt deg et eksternt lydkort til hjemmestudiobruk, har du sikkert sett at der er ulike tilkoblingsmuligheter på dette kortet.

Hva er de ulike koblingene for?

I et hjemmestudio skiller vi mellom to hovedtyper av kabler. Datakabler og lydkabler.

Datakabler overfører digital informasjon mellom enheter. De vanligste er USB, Firewire og Midi.

- USB og Firewire brukes mellom datamaskinen og et eksternt lydkort, en ekstern hardisk og andre ting (printere, osv).

- Midi brukes for å sende digital informasjon om noter du spiller på et keyboard inn til et softsynth eller sampler. Midipluggen er rund med 5 små pinner inni, og hunnpluggen er rund med 5 tilsvarende hull i.

Lydkabler er alle typer analoge kabler som overfører lyd mellom flere enheter.

- Phono kabler (som dem du har mellom dvd spiller og tv (som regel rød/hvit til lyd og gul til bilde.))

- Jack kabler som kommer i to tykkelser. (Stor jack 1/4" er dem du bruker som gitarkabel, høytalerkabel på PA systemer. Liten jack 1/8" er den du har på mp3 spilleren din, mobiltelefoner og andre lydkilder. Forbrukerklasse hodetelefoner (Koss, Apple osv) har denne vesle typen Jack plugg.)

- XLR kabler er runde med 3 små pinner inni i hannpluggen, og flate med tre små hull i hunnpluggen. Disse brukes til monitorer, PA annlegg og alt som har med mikrofoner å gjøre. Alle vanlige mikrofoner har en XLR- hannplugg.

De fleste lydkort har i dag både XLR til mikrofon, og jack for å koble til synther og andre lydkilder. Noen har også egne jack tilkoblinger merket DI, HI Z, eller Hi Gain. DI står for Direct Input og alle disse forkortelsene er ulike fabrikanters variant av det samme konseptet. DI betyr at du kan plugge et instrument som egentlig trenger en forsterker (som regel elektrisk gitar eller bass), direkte i lydkortet og så har lydkortet innebygget forsterkning av signalet.

Hvorfor trenger man dette?

En elektrisk gitar eller bass har små magneter som plukker opp vibrasjonene fra strengene og sender disse videre til en gitarforsterker. I utgangspunktet er dette signalet meget svakt, og derfor har gitarforsterkere ganske høy forsterkning. En keyboard eller en synth kan også sende lyd ut via jack kabler, men disse har som regel innebygd forsterker og dermed blir lydsignalet fra et keyboard mye sterkere enn lydsignalet fra en elektrisk gitar. Lydkortprodusentene skiller derfor mellom en vanlig lydinngang (kallt Line level input) som kan kobles til ting som lager høy lyd. (synth, keyboard, hifi osv.) Og ting som trenger ekstra guff (gitarer) med å kalle deres inngang for DI/HI Z/High Gain osv. Dette er viktig å huske fordi:

Putter du en sterk lydkilde (synth) i en DI input, blir lyden så sterk at den vrenger.

Putter du en gitar direkte i en Line level input blir der nesten ingen lyd.

PÅ lydkortet jeg har tatt bilde av (M-Audio Fast Track USB), er der en kombinert Line Level/DI input. DA har man eg knapp der man velger om der skal være høy forsterkning eller lav.

DA burde du vite litt mer om hva knottene på lydkortet ditt gjør.

Mer kommer..

Opplæringsvideoer - Kommer snart

Noen lærer best av å lese, andre av å lytte, og noen av å se og gjøre.

I de kommende dagene vil jeg slippe flere "kom i gang" videoer.

Noen av emnene vi skal se på er:

Hvordan setter du opp og kobler sammen komponentene i ditt hjemmestudio?

Hvordan bruker vi midi?

Komme i gang med Pro Tools

- Fra du starter programmet til du spiller inn et spor, bruker effekter og lager en miks.

- Hva er en buss?

Komme i gang med Riffworks T4

- Start Riffworks, sett opp drivere, begynn innspillingen.

Hva er plug-ins og hvordan bruker vi dem?

Dette er noen av de mest grunnleggende tingene vi må kunne når vi lager et hjemmestudio og et naturlig punkt å starte med. Så følg med og snart er du godt i gang med ditt eget hjemmestudio.

Hva trenger du? Del 2: Hva bør du ha?

I forrige post så vi litt på hva du absolutt MÅ ha for å kunne spille inn lyd i et hjemmestudio. Denne gangen ser vi på ting du KAN klare deg uten, men de gjør det hele mye lettere.

6. Studiomonitorer
Studiomonitorer er rett og slett høytalere til studiobruk. Nå tenker du at du har allerede et sett høytalere fra hifien din, eller kanskje du har kjøpt et av de mange settene med datahøytalere. Creative Labs, H/K, JBL og Altec Lansing er noen av dem som lager meget gode høytalere skreddersydd for
databruk. Men sutdiomonitorer tjener en ganske annen funksjon enn datahøytalere og hifisystemer. Der disse vanlige høytalerne er designet for å gi en best mulig lytteopplevelse, skal en monitor gi en mest mulig nøyaktig og naturlig lyttteopplevelse.
Hva er forskjellen? En høytaler skal få frem det beste i musikken, og dermed løfter den kanskje noen frekvenser i lydspekteret mens den demper andre. Monitoren skal tvert i mot hjelpe deg å oppnå det beste sluttproduktet og er derfor designet for å avsløre feil som du kanskje ikke hører ellers. Monitoren gjenngir alle frekvenser (noenlunde) likt og dermed høres musikken kanskje ikke like bra ut, men til gjenngjeld hører du feilen i startfasen når du kan endre den, i stedetfor etter at du har sendt den til alle du kjenner som mp3 fil eller cd.

En typisk lyttesituasjon i bilen eller på hifien er dominert av kraftig bass som virkelig rister. Men om du produserer musikken din på et slikt system vet du ingenting om hvordan den vil høres ut for noen som har andre høytalere. Derfor bruker man studiomonitorer når man lager spiller inn musikk.

Studiomonitorer finnes i alle priseksempler og de fleste av dem er aktive. De vil si at de har innebygget forsterker og du trenger dermed ikke egen forsterker til dem.
Det betyr også at de er tunge, og krever hver sin strømtilkobling.

De første monitorene i artikkelen er fra M-Audio og koster ca 2000,- for et par.
Den andre er fra Genelec og koster ca 8000,- for en. Der er mye og velge i og her er det lommebok, og sunn fornuft som må diktere hva du trenger. Men et eller annet sett med monitorer er en meget god investering.å


7. D.A.W - Digital Audio Workstation

Digital Audio Workstation er et navn vi bruker både om kombinasjonen av en PC/MAC med et lydkort og programvaren, men også om bare en type program for inspilling, redigering og miksing.

Datamaskin har du allerede om du har dekket behovene fra del 1. Et daw program skiller seg fra enkle lydinspillingsprogrammer (som f.eks Audacity) ved at man kan både spille inn lyd, spille av mange spor samtidig, redigere (klippe og lime) de ulike lydsporene uavhengig av hverandre, mikse de ulike sporene sammen og legge til lydeffekter som klang, ekko, Auto Tune og mye annet. Ettersom daw- type programmer inneholder alle verktøy du trenger fra musikalsk skisse til ferdig produksjon, koster de også mye mer enn enkle programmer som gjør bare en ting.

Der er mange ulike DAW programmer på markedet i dag. Ettersom jeg bruker Pro Tools i studio og hjemme, da dette er det mest utbredt programmet og titulerer seg selv som bransjestandard, er det dette jeg kommer til å bruke mest i videoene jeg legger ut.

Pro Tools kommer i flere ulike utgaver alt etter hvor mye penger du vil bruke på det, og jeg skriver litt mer om dette i en senere post. Men en kjapp introduksjon kan være greit:

Billigste versjon er Pro Tools SE som kommer inkludert når du kjøper mange av lydkortene fra M-Audio i dag. For 1000 kroner får du et bra lydort med tilkobling til 1 mikrofon og 1 gitar, samt en light utgave av en kraftig DAW der du kan spille inn 16 lydspor i samme sang.

Pro Tools kommer med masser av effekter og virtuelle instrumenter inkludert, både trommemaskiner og pianoer.

Der finnest også gratisprogrammer med DAW funksjonalitet, og her kommer jeg til å vise endel fra programmet Riffworks T4 som er et gitarfokusert daw- aktig program.

8. Midi keyboard

Hva er midi og hva er et midikeyboard?

Midi betyr Musical Instrument Digital Interface og er en protokoll for at ulike musikalske

enheter kan kommunisere med hverandre. Et midikeyboard har tangenter som et vanlig keyboard, men i stedet for å lage lyder når du trykker på tangentene, sender keyboardet digital informasjon om hvilken tone du spiller, hvor hardt du spiller den (velocity) og hvor lenge den varer, alt ut i fra hvordan du håndterer tangenten. Informasjonen sendes via Midi kabel eller USB kabel inn til DAW programvaren din. I DAW programvaren kan du starte opp virtuelle instrumenter, som er som synthinstrumenter, bare at de er inni programvaren.

Om jeg starter opp et virtuelt instrument med pianolyd, og så trykker på C2 på midikeyboardet, vil pianoet inni DAW programvaren spille av en C så jeg hører den gjennom monitorene mine.

I en og samme sang kan du ha masser av ulike virtuelle instrumenter slik at du kan få lyden av piano, trommer og orkester, selv om du ikke har disse instrumentene.

Virtuelle instrumenter er en viktig del av moderne musikk og mange artister bruker dette flittig i sine produksjoner for å skape spennende lydbilder.

En fordel med midi signaler er at siden du spiller inn digital noteinformasjon, i stedet for ekte lydbølger, kan du flytte dem opp og ned i tonefall etter at de er spillt inn. Du kan med andre ord spille inn en melodi på piano, og dersom du spiller en eller to feil under veis, kan du etterpå gå inn, se på alle notene, og flytte de to som er feil til der de skal være.

Midimeyboard kommer i ulike størrelser fra 25 tangenter til 81 og mer. Noen er enkle mens andre har tunge veide tangenter som skal føles mer som et ekte piano når man spiller på dem.

Noen har innebygget lydkort så man får midikeyboard og lydkort, alt i et. Ganske hendig om man har begrensede midler og plass.

M-Audio har flere ulike serier med midikeyboard og jeg bruker personlig et Keystudio 49i som både er et 49 tangenters keyboard, og et lydkort med både mikrofoninngang og gitartilkobling.

9. Studioklasse hodetelefoner.

På samme måte som studiomonitorer har andre egenskaper enn vanlige høytalere, har man også hodetelefoner som er beregnet til musikkinnspillingsbruk. Fokus her er på detaljer, kontra "fetest" lyd. Vi deler studiohodetelefoner i to klasser. Åpne og lukkede klokker.

Lukkede klokker er best for inspillingsbruk. Med lukket mener vi at øreklokkene er designet for å slippe minimalt med lyd ut. All lyden skal treffe ørene og ingenting skal "lekke ut" i rommet. Dette er for å unngå at opptaket ditt skal inneholde den svake lyden fra hodetelefonene som du har lyttet til under opptaket. Spesielt på vokalspor kan dette bli et problem på stille partier dersom man kan høre litt av lyden fra hodetelefonene når man lytter til vokalen.

Åpne klokker betyr at man har mindre fokus på å holde klokkene tette, og mer fokus på at de gir et så detaljrikt lydbilde som mulig, og samtidig belaster ørene mindre. Disse er best egnet når man skal lytte og mikse musikken sin og ikke kan bruke høytalere. Om kvelden når sure naboer eller småbarn har lagt seg er det sjelden lurt å fyre opp mange hundre watt med høytalerkraft for å mikse litt rock.

På bildet over ser man eksempler på både lukkede (til høyre) og åpne (til venstre) klokker.

10. Ekstern Hardisk
Når du spiller inn musikk på datamaskinen din, behandler den ganske mye informasjon i sanntid. når du spiller inn et spor, mens du lytter til et eller flere andre må hardisken din både skrive og lese av informasjon på ulike steder av platen samtidig. I tillegg kjører maskinen systemet ditt (Windows XP/7/MacOS) fra hardisken, og den kjører programmet du bruker til musikkinspilling. Alt dette pluss bakgrunnsbilder, msn i bakgrunnen, nettleservinduer med facebook osv gjør at hardisken din belastes ganske tungt når du skal spille inn musikk. Det er en generell regel at dersom du spiller musikken din inn på en egen hardisk, og ikke bruker systemdisken, vil du få kraftig forbedret ytelse i musikkprogrammet ditt. Noen utviklere hevder faktisk at deres programvare ikke fungerer uten at du har en ekstra hardisk.

Har du en kabinettpc kan du mest sansynlig finne plass til en ekstra hardisk i kabinettet og koble denne direkte på hovedkortet ditt. Interne hardisker er også mye billigere enn eksterne, og tilkoblingsprotokollen, PCI er raskere enn både USB og Firewire. Men dersom du ikke har en maskin der dette er mulig, (laptoper, iMac og andre designmaskiner), eller du bare ikke liker å tukle rundt inni maskinn din, er en ekstern hardisk et alternativ.

Fordelene med disse er at du har mulighet til å tat hardisken med all musikken din med deg dersom du skal i et annet studio og arbeide videre. Eller kanskje du bare liker å gjemme den et trygt sted. Flere norske artister har opplevd at alt arbeidet deres har forsvunnet under innbrudd og de må starte helt på nytt. Sikkerhetskopier er viktig når man bruker data, og der er lite sikkerhet i å ha en kopi på samme maskin som orginalen.

Eksterne hardisker er vanligst i USB og Firewire format.
USB er mest utbredt men Firewire er mest stabilt.
USB2.0 har en teoretisk overføringshastighet på 480mbits med informasjon i sekundet, men farten varierer veldig.
Firewire har en topphastighet på 400mbits i sekundet, og holder seg stabilt i nærheten av dette.
Når du skal bearbeide store mengder data er overføringshastighet viktig å tenke på.
Firewire er standard på alle Mac maskiner, men ikke på alle PCer. På noen PCer finnes Firewire men under et annet navn. IEEE1394, som er det egentlige navnet på protokollen.
Her har du eksempel på firewire tilkoblinger
Et annet viktig punkt med hardisker er deres innebygde spinhastighet.
Jo raskere spinhastighet, jo mer informasjon kan både skrives og hentes fra hardisken.
Standard hastighet på hardisker i rimelige laptoper, s vel som små eksterne hardisker (de modellene som ikke trenger ekstra strøm for å virke) er 4200 eller 5400 RPM (omdreininger i minuttet.)
Sttandard på en større intern hardisk og de store eksterne diskene som krever egen strømkabel, er 7200RPM. Det abefales 7200RPM eller høyere når man skal arbeide med musikk (og video) på datamaskin.

Hva trenger du? Del 1: Grunnleggende

Vi forutsetter at du enten synger eller spiller et instrument og i det siste tilfellet har du et eksemplar av instrumentet tilgjengelig.

Det viktigste du da MÅ ha er:

1. En mikrofon til å fange opp lyd med
2. Lydkort (kalt audio interface) med mikrofonforsterker (kalt preamp)
3. Datamaskin + et program for å spille inn og redigere lyd
4. Hodetelefoner for å lytte til hva som blir spillt inn.

5. Alternativ til 2 og 3 er et Portastudio/Hardisk Recorder der du har tilkopling for gitar/mikrofon og et grensesnitt for å spille inn samlet i en bærbar enhet.

Mer om de ulike elementene.


1. En mikrofon til å fange opp lyd med.
Uansett hvilket instrument du spiller på handler lyden du lager om svingninger i luften, altså lydbølger. Lydbølgene kan kun fanges opp av membraner som registrerer svingningene i luften. Øret ditt inneholder en slik membran. Det gjør alle mikrofoner også. Mikrofoner finner vi i alt fra mobiltelefoner og pc`er til store studiomikrofoner.

Til innspilling av lyd kan man i nødstilfeller bruke den innebygde pc/mobil mikken, men lyden blir da også deretter. (Jeg har selv brukt dette for å kladde ned en ide eller to i et stresset øyeblikk.)

Ulike mikrofoner har et ulikt frekvensområde de registrerer. Derfor vil vi få et rikere og mer fyldig opptak med en studiomikrofon som har et frekvensområde like vidt som ørene våre, enn hva man får med den vesle mikrofonen på mobilen som bare fanger opp et begrenset spekter.




Til hjemmestudiobruk må man ta til takke med det man har liggende, eller har råd til innenfor et begrenset budsjett. Som sagt, alle mikrofoner kan nyttes om de må, men lydkvaliteten man spiller inn, blir også deretter. Gammelt ordtak fra studiokretser: Shit inn- shit out.

Jeg kommer snart med en egen artikkel om rimelige mikrofoner til hjemmestudiobruk.



2. Lydkort (kalt audio interface) med mikrofonforsterker
Etter at lyden du lager har blitt fanget opp av mikrofonen, sendes den gjennom kabelen til et lydkort med en mikrofonforsterker, eller preamp (pre-amplifier). Signalet mikrofonen fanger opp er så svakt at uten en form for forsterker vil man knapt høre det. Derfor bruker man en preamp som forsterker signalet nok til at det høres klart og tydelig. Siden en tuba lager mye mer lyd enn en ukulele, kan man på preampen endre hvor kraftig forsterking den utfører på lydsignalet.
Etter at lydsignalet er blitt forsterket, gjøres det om til et språk datamaskinen din kan forstå. Lydsignalet i preampen er analogt, det vil si at signalet består av milioner av ladede karbonartikler i bevegelse. En datamaskin snakker digitalt, dvs milliarder av små brytere veksler mellom å vere slått av eller på. 1 eller 0. Et lydkort inneholder en liten chip som leser analoge signaler og gjør dem om til digitale signaler. Så maskinen får informasjon den kan arbeide med. Den nye digitale informasjonen sendes så inn i datasystemet som lydfiler.

3. Datamaskin med programvare for å arbeide med lyd
Du må ha en datamaskin som enten har et innebygget lydkort, eller du må kople til et lydkort med USB kabel. Når lydkortet ditt har gjort lyden om til et språk datamaskinen din kan forstå, må du ha et program for å arbeide med dette. Der finnes tusenvis av små og store programmer som håndterer lyd på data. Både til Windows, Mac OS og Linux. Lydbehandlingsprogrammer leser informasjonen fra lydkortet og skaper en visuell fremstilling av lydfilen for deg. Du kan altså se lydbølgen på dataskjermen. Nå kan du klippe den opp i biter, og sette bitene sammen til noe nytt. Noen program lar deg bare redigere en lydfil om gangen. Andre lar deg spille inn flere lydfiler og så spille dem av sammen, og det er dette som er hovedfokuset når man arbeider med musikk på datamaskin. Spille inn mange spor, fikse hvert av dem slik du vil ha dem, og spille dem av sammen. Den drevne hjemmestudiobrukeren kan lage musikk som inneholder mange ulike stemmer og instrumenter, alt sammen spillt inn hjemme på ens egen pc.

4. Hodetelefoner for å lytte til hva som blir spillt inn.
Skal du arbeide med musikk må du selvsagt høre hva du spiller inn. PCen har nok innebygde høytalere som gjær nytten når du skal spille av musikk til vanlig. Men i et hjemmestudio trenger du mer.
Dersom du bare skal spille inn en lydfil (eller spor), trenger du ikke hodetelefoner når du spiller inn. Bare trykk "Record" i lydprogrammet ditt og sett deg til å spille/synge foran mikrofonen.
Men dersom du vil spille inn mer enn ett spor ønsker du vel at det første og andre sporet skal passe sammen? Da må du høre spor 1 mens du spiller inn spor 2. Hvorfor ikke bare bruke høytalere tenker du? Når du spiller av spor 1, vil lyden av dette fanges opp av mikrofonen og bli en del av spor 2 opptaket. Dermed får du et forsinket ekko fra spor 1 på spor 2 og sangen blir veldig rotete. Derfor må vi ALLTID bruke hodetelefoner når vi skal spille inn de øvrige sporene i lydprogrammet vårt. Hodetelefoner hjelper også til å gi oss mulighet til å høre sangen helt uten andre lyder til stede. Ofte hører man kanskje ting man vil endre eller fremheve bedre når man bruker (gode) hodetelefoner.

5. Portastudio
Dersom du bruker en hardisk recorder/portastudio i stedet for en datamaskin vil denne som regel inneholde flere lydkort og preamper så man kan kople til både gitarer og mikrofoner og spille inn. Enheten inneholder også et brukergrensesnitt der du kan organisere flere spor, spille inn, slette og styre på. Ulempen er at du kanskje ikke har like lett for å redigere lydfiler på en hardiskrecorder, men samtidig er den beregnet på å være på farten og er langt mer mobil enn hjemmestudio oppsettet med pc ++.

Dette var de mest grunnleggende tingene du MÅ ha for å komme i gang med hjemmestudio. I neste post ser vi på hvordan man utvider fra disse grunnelementene.

Komme i gang med et hjemmestudio

Første SERIØSE bloggpost handler om å komme i gang med hjemmestudioet. Jeg arbeider med en lengre post i fritiden mellom arbeidsoppgavene mine så den kommer ikke ut før i morgen.

Inntil videre kan dere se et bilde av mitt work in progress her: