Velkommen

På denne bloggen vil du finne all informasjon du trenger for å komme i gang med ditt eget hjemmestudio. Utstyr demonstreres, ord og uttrykk forklares, bilder og video deles og meninger ytres.

Jeg arbeider i Lydetaten AS, et lydstudio utenfor Bergen der vi arbeider med kjente og ukjente artister. Jeg har også bygget et hjemmestudio for å kunne ta arbeid med meg hjem.
Ettersom mange klienter spør om hjelp til hjemmestudioet sitt når de er i studio hos oss, og jeg er nesten ferdig med å renovere mitt eget lydrom hjemme, bestemte jeg meg for å lage denne siden for å hjelpe andre i gang.


torsdag 13. januar 2011

Hva trenger du? Del 2: Hva bør du ha?

I forrige post så vi litt på hva du absolutt MÅ ha for å kunne spille inn lyd i et hjemmestudio. Denne gangen ser vi på ting du KAN klare deg uten, men de gjør det hele mye lettere.

6. Studiomonitorer
Studiomonitorer er rett og slett høytalere til studiobruk. Nå tenker du at du har allerede et sett høytalere fra hifien din, eller kanskje du har kjøpt et av de mange settene med datahøytalere. Creative Labs, H/K, JBL og Altec Lansing er noen av dem som lager meget gode høytalere skreddersydd for
databruk. Men sutdiomonitorer tjener en ganske annen funksjon enn datahøytalere og hifisystemer. Der disse vanlige høytalerne er designet for å gi en best mulig lytteopplevelse, skal en monitor gi en mest mulig nøyaktig og naturlig lyttteopplevelse.
Hva er forskjellen? En høytaler skal få frem det beste i musikken, og dermed løfter den kanskje noen frekvenser i lydspekteret mens den demper andre. Monitoren skal tvert i mot hjelpe deg å oppnå det beste sluttproduktet og er derfor designet for å avsløre feil som du kanskje ikke hører ellers. Monitoren gjenngir alle frekvenser (noenlunde) likt og dermed høres musikken kanskje ikke like bra ut, men til gjenngjeld hører du feilen i startfasen når du kan endre den, i stedetfor etter at du har sendt den til alle du kjenner som mp3 fil eller cd.

En typisk lyttesituasjon i bilen eller på hifien er dominert av kraftig bass som virkelig rister. Men om du produserer musikken din på et slikt system vet du ingenting om hvordan den vil høres ut for noen som har andre høytalere. Derfor bruker man studiomonitorer når man lager spiller inn musikk.

Studiomonitorer finnes i alle priseksempler og de fleste av dem er aktive. De vil si at de har innebygget forsterker og du trenger dermed ikke egen forsterker til dem.
Det betyr også at de er tunge, og krever hver sin strømtilkobling.

De første monitorene i artikkelen er fra M-Audio og koster ca 2000,- for et par.
Den andre er fra Genelec og koster ca 8000,- for en. Der er mye og velge i og her er det lommebok, og sunn fornuft som må diktere hva du trenger. Men et eller annet sett med monitorer er en meget god investering.å


7. D.A.W - Digital Audio Workstation
Digital Audio Workstation er et navn vi bruker både om kombinasjonen av en PC/MAC med et lydkort og programvaren, men også om bare en type program for inspilling, redigering og miksing.



Datamaskin har du allerede om du har dekket behovene fra del 1. Et daw program skiller seg fra enkle lydinspillingsprogrammer (som f.eks Audacity) ved at man kan både spille inn lyd, spille av mange spor samtidig, redigere (klippe og lime) de ulike lydsporene uavhengig av hverandre, mikse de ulike sporene sammen og legge til lydeffekter som klang, ekko, Auto Tune og mye annet. Ettersom daw- type programmer inneholder alle verktøy du trenger fra musikalsk skisse til ferdig produksjon, koster de også mye mer enn enkle programmer som gjør bare en ting.


Der er mange ulike DAW programmer på markedet i dag. Ettersom jeg bruker Pro Tools i studio og hjemme, da dette er det mest utbredt programmet og titulerer seg selv som bransjestandard, er det dette jeg kommer til å bruke mest i videoene jeg legger ut.

Pro Tools kommer i flere ulike utgaver alt etter hvor mye penger du vil bruke på det, og jeg skriver litt mer om dette i en senere post. Men en kjapp introduksjon kan være greit:

Billigste versjon er Pro Tools SE som kommer inkludert når du kjøper mange av lydkortene fra M-Audio i dag. For 1000 kroner får du et bra lydort med tilkobling til 1 mikrofon og 1 gitar, samt en light utgave av en kraftig DAW der du kan spille inn 16 lydspor i samme sang.
Pro Tools kommer med masser av effekter og virtuelle instrumenter inkludert, både trommemaskiner og pianoer.

Der finnest også gratisprogrammer med DAW funksjonalitet, og her kommer jeg til å vise endel fra programmet Riffworks T4 som er et gitarfokusert daw- aktig program.


8. Midi keyboard
Hva er midi og hva er et midikeyboard?
Midi betyr Musical Instrument Digital Interface og er en protokoll for at ulike musikalske
enheter kan kommunisere med hverandre. Et midikeyboard har tangenter som et vanlig keyboard, men i stedet for å lage lyder når du trykker på tangentene, sender keyboardet digital informasjon om hvilken tone du spiller, hvor hardt du spiller den (velocity) og hvor lenge den varer, alt ut i fra hvordan du håndterer tangenten. Informasjonen sendes via Midi kabel eller USB kabel inn til DAW programvaren din. I DAW programvaren kan du starte opp virtuelle instrumenter, som er som synthinstrumenter, bare at de er inni programvaren.
Om jeg starter opp et virtuelt instrument med pianolyd, og så trykker på C2 på midikeyboardet, vil pianoet inni DAW programvaren spille av en C så jeg hører den gjennom monitorene mine.
I en og samme sang kan du ha masser av ulike virtuelle instrumenter slik at du kan få lyden av piano, trommer og orkester, selv om du ikke har disse instrumentene.
Virtuelle instrumenter er en viktig del av moderne musikk og mange artister bruker dette flittig i sine produksjoner for å skape spennende lydbilder.


En fordel med midi signaler er at siden du spiller inn digital noteinformasjon, i stedet for ekte lydbølger, kan du flytte dem opp og ned i tonefall etter at de er spillt inn. Du kan med andre ord spille inn en melodi på piano, og dersom du spiller en eller to feil under veis, kan du etterpå gå inn, se på alle notene, og flytte de to som er feil til der de skal være.
Midimeyboard kommer i ulike størrelser fra 25 tangenter til 81 og mer. Noen er enkle mens andre har tunge veide tangenter som skal føles mer som et ekte piano når man spiller på dem.
Noen har innebygget lydkort så man får midikeyboard og lydkort, alt i et. Ganske hendig om man har begrensede midler og plass.

M-Audio har flere ulike serier med midikeyboard og jeg bruker personlig et Keystudio 49i som både er et 49 tangenters keyboard, og et lydkort med både mikrofoninngang og gitartilkobling.




9. Studioklasse hodetelefoner.
På samme måte som studiomonitorer har andre egenskaper enn vanlige høytalere, har man også hodetelefoner som er beregnet til musikkinnspillingsbruk. Fokus her er på detaljer, kontra "fetest" lyd. Vi deler studiohodetelefoner i to klasser. Åpne og lukkede klokker.
Lukkede klokker er best for inspillingsbruk. Med lukket mener vi at øreklokkene er designet for å slippe minimalt med lyd ut. All lyden skal treffe ørene og ingenting skal "lekke ut" i rommet. Dette er for å unngå at opptaket ditt skal inneholde den svake lyden fra hodetelefonene som du har lyttet til under opptaket. Spesielt på vokalspor kan dette bli et problem på stille partier dersom man kan høre litt av lyden fra hodetelefonene når man lytter til vokalen.


Åpne klokker betyr at man har mindre fokus på å holde klokkene tette, og mer fokus på at de gir et så detaljrikt lydbilde som mulig, og samtidig belaster ørene mindre. Disse er best egnet når man skal lytte og mikse musikken sin og ikke kan bruke høytalere. Om kvelden når sure naboer eller småbarn har lagt seg er det sjelden lurt å fyre opp mange hundre watt med høytalerkraft for å mikse litt rock.
På bildet over ser man eksempler på både lukkede (til høyre) og åpne (til venstre) klokker.


10. Ekstern Hardisk
Når du spiller inn musikk på datamaskinen din, behandler den ganske mye informasjon i sanntid. når du spiller inn et spor, mens du lytter til et eller flere andre må hardisken din både skrive og lese av informasjon på ulike steder av platen samtidig. I tillegg kjører maskinen systemet ditt (Windows XP/7/MacOS) fra hardisken, og den kjører programmet du bruker til musikkinspilling. Alt dette pluss bakgrunnsbilder, msn i bakgrunnen, nettleservinduer med facebook osv gjør at hardisken din belastes ganske tungt når du skal spille inn musikk. Det er en generell regel at dersom du spiller musikken din inn på en egen hardisk, og ikke bruker systemdisken, vil du få kraftig forbedret ytelse i musikkprogrammet ditt. Noen utviklere hevder faktisk at deres programvare ikke fungerer uten at du har en ekstra hardisk.

Har du en kabinettpc kan du mest sansynlig finne plass til en ekstra hardisk i kabinettet og koble denne direkte på hovedkortet ditt. Interne hardisker er også mye billigere enn eksterne, og tilkoblingsprotokollen, PCI er raskere enn både USB og Firewire. Men dersom du ikke har en maskin der dette er mulig, (laptoper, iMac og andre designmaskiner), eller du bare ikke liker å tukle rundt inni maskinn din, er en ekstern hardisk et alternativ.

Fordelene med disse er at du har mulighet til å tat hardisken med all musikken din med deg dersom du skal i et annet studio og arbeide videre. Eller kanskje du bare liker å gjemme den et trygt sted. Flere norske artister har opplevd at alt arbeidet deres har forsvunnet under innbrudd og de må starte helt på nytt. Sikkerhetskopier er viktig når man bruker data, og der er lite sikkerhet i å ha en kopi på samme maskin som orginalen.

Eksterne hardisker er vanligst i USB og Firewire format.
USB er mest utbredt men Firewire er mest stabilt.
USB2.0 har en teoretisk overføringshastighet på 480mbits med informasjon i sekundet, men farten varierer veldig.
Firewire har en topphastighet på 400mbits i sekundet, og holder seg stabilt i nærheten av dette.
Når du skal bearbeide store mengder data er overføringshastighet viktig å tenke på.
Firewire er standard på alle Mac maskiner, men ikke på alle PCer. På noen PCer finnes Firewire men under et annet navn. IEEE1394, som er det egentlige navnet på protokollen.
Her har du eksempel på firewire tilkoblinger
Et annet viktig punkt med hardisker er deres innebygde spinhastighet.
Jo raskere spinhastighet, jo mer informasjon kan både skrives og hentes fra hardisken.
Standard hastighet på hardisker i rimelige laptoper, s vel som små eksterne hardisker (de modellene som ikke trenger ekstra strøm for å virke) er 4200 eller 5400 RPM (omdreininger i minuttet.)
Sttandard på en større intern hardisk og de store eksterne diskene som krever egen strømkabel, er 7200RPM. Det abefales 7200RPM eller høyere når man skal arbeide med musikk (og video) på datamaskin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar